Post Details

De fleste serveringsteder i Norge har nå hveteøl i sin øl utvalg, mange av disse steder har også flere utvalg av hveteøl. Du har kanskje hørt at noen i bar køen bestilte en Weissbier eller en tysk hveteøl? Idag er dette helt vanlig, siden det er så mange som drikker hveteøl i Norge nå. Så om du er bare nysgjerrig eller om du er spesielt interessert i ølsorter, så kan du lære mer om hveteøl her.

Hva er egentlig hveteøl?

 

Det finnes mange øltyper som kan kalles for hveteøl. Belgisk wit, berliner weisse og gose er alle basert på hvete fremfor bygg. Til og med belgiernes spontangjærede øltyper, lambic og geuze er faktisk hveteøl. Men det vi assosierer og mener med hveteøl, er det bayerske weissbier. Altså, hvete-øl.

Rent faktisk er det et av de få tyske ølene som er overgjæret.

Historien

 

Som sagt, kommer weissbier fra Bayern. Og det er ikke akkurat en ny oppfinnelse. Det påstås at ølet stammer fra den tiden da bøndene dyrket flere kornsorter om hverandre på samme jordstykke. Det ”moderne” hveteølet, om Ludvig den X av Bayern og året 1520 kan regnes inn under moderne tider, fikk kongens slottsforvalter Hans Sigismund von Degenberg, enerett til å produsere hveteøl. Det vil si, han fikk brygge hveteøl i de  områder som på den tiden ble dekket av de bayerske skoger.

Kongelige befalinger er ikke helt som andre forordninger, og da brygging av hveteøl ble forbudt i 1567, beholdt familien Degenberg retten til å brygge uten konkurranse. Kanskje ikke så veldig rart, da Tysklands eldste adelsslekt Wittelsbach, konger og hertuger av Bayeren, tjente rått på avgiftene av hveteøl. Og det å ha et monopol på øl som kunne brygges året rundt, er jo aldri dumt.

Spesielt tatt i betraktning av at mørkt øl bare kunne brygges i de kjølige månedene september til april.  Først halvveis inn på 1800-tallet da bryggeriteknikken hadde kommet så langt at det var mulig å brygge det mørke ølet hele året., ble hveteøl en drikk for alle. Da kunne alle som brygget øl også brygge hveteøl og aristokratenes hveteølmonopol forsvant. Ikke for at det gjorde så veldig mye. Tiden for hveteøl var nesten over. Siden man nå kunne brygge de langt mer populære øl-typene bock og lager året rundt, forsvant weissbier nesten helt fra markedet.

De siste årene har ny interesse for tradisjonelle øltyper ført til et oppsving for weissbier. Fra å utgjøre tre prosent av ølmarkedet i Bayern i 1960, står hveteøl nå for hele 35 prosent av markedet. Og bra er jo det.

Bayern er hveteølets vugge.

 

Ikke noen tvil om det når 90  prosent av de rundt 1.000 forskjellige hveteøltyper i verden, kommer derfra.  Klassisk weissbier er lyst både i farge og smak. Weissbier brygget i Tyskland, må inneholde minst 50 prosent maltet hvete, men de fleste bryggerier bruker mer. Resten av maltet er vanligvis lyst byggmalt. Bruk av hvete har lite påvirkning på ølets aroma, men det gir en lys, delikat karakter og litt økt friskhet. Ølet er relativt tørt, med en fin kremete brus og tett skum som er resultatet av annengangsgjæring på flaska. Ølet er vanligvis ikke filtrert, og weissbier kan også kalles for hefeweizen som betyr ”gjær-hvete” på tysk. Gjærrestene som er igjen på flasken bidrar til ølets smak. Det lages også weissbier som er filtrert. Dette ølet kalles kristallweizen, og det har aldri blitt like populært som sin ufiltrerte slektning.

Som skrevet tidligere, så kommer ikke aromaen fra hvete, men fra gjærstammer. Gjæret til weissbier kom opprinnelig kun fra en gjærbank i byen Weihenstephan hvor en av verdens viktigste bryggeskoler finnes. Nå er lignende gjærstammer tilgjengelige fra andre gjærbanker i blant annet Tyskland og USA. Fermentering med disse gjærstammene produserer estere som gir særskilte aromaer som nellik, tyggegummi, banan og røyk. På dårlig weissbier, smaker dette syntetisk og er nesten ikke til å holde ut.

Og så var det glasset…

 

Nå er det ikke helt likegyldig hva du bruker av glass for å servere ølet i, og hveteøl fra Bayern og områdene sør i Tyskland nytes gjerne fra høye vaseformede glass – mens det i Berlin brukes glass som til forveksling likner en dessertskål med stilk. Men, så er Berlin hovedstaden da og litt finere på det.  Bare et tips helt til slutt, ikke ha sitron i hveteølet. Dels, det ødelegger skummet. Og enda verre, dere blir ledd ut hele veien av døra på de fleste tyske vertshus.

 

Nå som du er klokkere på hveteøl, så kan du ta en tur innom Nelly for å smake våres forskjellige sorter av hveteøl. Dette inkluderer Fransiskaner lys og dunkel, 1664 Blanc, Lamo Wit, Hoegarden osv. – Om det er noe du lurer på, så er det bare å spør bartenderen! 🙂

via: Godt Drikke

Les også: 10 Fakta om Guinness du ikke visste om

 

Leave a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *